Feromon er en klasse av kjemiske stoffer som skilles ut av organismer som kan sanses av andre individer av samme art gjennom sanseorganer som lukt eller antenner, som utløser spesifikke atferdsmessige eller fysiologiske responser. Begrepet, først foreslått i 1959 av den tyske forskeren Peter Karlson og den sveitsiske lærde Martin Lüscher, stammer fra de greske ordene "pherein" (å bære) og "hormon" (å stimulere), som betyr "stoff som bærer stimulering."
Feromon er mye funnet i insekter, pattedyr og til og med planter, og spiller en viktig rolle i naturen. For eksempel frigjør bier feromoner for å markere matkilder, og veileder arbeiderbier til effektivt å samle nektar; maur bruker feromoner for å etterlate "kjemiske spor" langs rutene sine, og sikrer samarbeidende søking. For mange arter er feromoner nøkkelformidlere av reproduktiv atferd. Hunnmøll frigjør sexferomoner som kan tiltrekke seg hanner på kilometers avstand, mens urinmerking hos enkelte pattedyr formidler territorielt eierskap og frierisignaler.
Selv om forskning på menneskelige feromoner begynte relativt sent, tyder nyere eksperimenter på at mennesker også kan bli påvirket av dem. Studier har vist at visse forbindelser i menneskelig svette, for eksempel androstenedion, kan subtilt endre følelsene og den oppfattede tiltrekningen til individer av det motsatte kjønn, spesielt på et underbevisst nivå. Men i motsetning til insekter, er menneskelig sosial atferd tyngre avhengig av språk og kultur, noe som gjør feromonenes rolle relativt begrenset og ennå ikke fullt ut forstått.
Oppdagelsen av feromoner har ikke bare utdypet vår forståelse av biologiske kommunikasjonsmekanismer, men også gitt inspirasjon for anvendelser innen landbruk, medisin og andre felt. Syntetisering av sexferomoner fra skadedyr for å forstyrre paring kan for eksempel redusere bruken av plantevernmidler. Utviklingen av humørregulatorer eller sosiale hjelpemidler basert på feromonprinsipper er også under utforskning.
Som tause kjemiske budbringere avslører feromoner geniale adaptive strategier i livets utvikling. Selv om menneskelig forståelse fortsatt er begrenset, fortsetter forskning på dette feltet å utvide grensene for vår forståelse av naturen og oss selv.
